Du kan alltid stole på forskningsinstitusjonene

Akademikere på høgskoler og universiteter, har aldri egne agendaer, og stiller seg på ingen måte aktivistisk til sin undervisning og forsking.

Nå råder en professor ved NTNU, unge forskere å tie om meningene sine, rett og slett på grunn av konsekvensene det kan innebære å ytre seg fritt. Våre akademiske institusjoner har altså blitt så ideologisk fanget, at det å ha “feil mening” kan påvirke studentenes fremtid i akademia. Omfanget av det er enormt, fordi det betyr at enkelte forskermiljøer har blitt så homogene, at selv det å ha en kontrær mening - noe en forsker ikke burde være redd for å ha - er noe som kan sette deg i fare.

“Feil” mening bør få konsekvenser

Professor Jonas K. Nøland, mener at det vi manger innen akademia er ytringstrygghet, altså muligheten til å ytre seg uten at det skal komme konsekvenser som følge av det. Det interessante her er at, leser du kommentarfeltet på TikTok, reddit eller lignende, så ser du fort at det rådene tanken hos mange er: “Noen ytringer bør få konsekvenser”, eller “Man må tåle konsekvensene av å ytre seg”. Hvilke konsekvenser er det? Hvilke konsekvenser bør en ytterliggående mening få? Ingen vil svare annet enn vage kommentarer på det, nettopp fordi de selv ikke vil stå for “konsekvensene” at det å ha “feil” mening.

Unnskyld meg, men hva slags totalitær tankegang er det folk får for seg her? At, fordi noen ikke liker pride, eller mener at homofili er feil - så bør de hva? Fengsles da eller? I min mening oppstår dette scenarioet som følge av to ting, at:

1) våre akademiske institusjoner har blitt ideologisk fanget som det beskrives her, med totalitære tanker om at deres sannhet er den eneste, og at all viken fra den er tilnærmet blasfemi, og,

2) at våre politikere støtter opp om stadig større polarisering i samfunnet ved at spesifikke stemmer og meninger ikke får være med i “mangfoldet” som vi skal få inntrykk av at vi har.

Disse to tingene - og sikkert mye mer - har over tid ført til at det generelle narrativet, altså det som de aller fleste spiser opp, ikke kan trues. Om det gjør det, er du ikke en del av fellesskapet, og kan dermed nærmest brennes på bålet. Du er en blasfemer, og du trenger ikke å tenke på å bli forsker en gang, om du ikke er en del av konsensus.

Majoriteten har alltid rett

Ja, vi lever i et demokrati folkens, og det betyr at majoriteten alltid har rett. Dermed vil det si, at om de aller fleste mener en ting som du er uenig i, så er det du som tar feil. Det spiller ingen rolle om du faktisk har rett, det som er viktig her er at du tar feil i den grad av at du er kontranarrativ og ødelegger for majoriteten. Dermed vil du som forsker, eller meningsperson, bli som professoren nevner, tillagt meninger eller problematiske undertoner - kanskje du til og med blir misforstått med vilje, slik at andre skal få et inntrykk av deg som en som er “konspiratorisk”, eller gud forby “et talerør for Kreml”.

Men hva er egentlig virkeligheten her. Er det virkelig slik, at majoriteten alltid har rett, og at kritiske røster som stiller seg på bakbeina når narrativer om vindmøller, batterifabrikker eller det grønne skriftet diskuteres, bare er konspirasjonsteoretikere? Vel skal vi tro på myndighetene og de redaktørstyrte mediene, med akademia i ryggen, så er de ikke bare konspirasjonteoretikere som er ofre for russiske påvirkningsoperasjoner - de er også (grøss) en del av det ytre høyre.

Feilinformasjon finnes ikke på venstresiden, bare høyresiden

Hvis du fortsatt besitter noen tvil om at våre utdanningsinstitusjoner er fint lite annet en indoktrineringssentere for barn, ungdommer og voksne, så skal vi se på en liten sak til. Fordi, det har seg nemlig slik at forskning kan vise at feilinformasjon (som ikke må forveksles med desinformasjon som er å spre feilinformasjon med vilje), er det nemlig kun høyresiden som driver med.

Det kan du lære om hvis du melder deg på UiOs program “Konspirasjonsteorier og desinformasjon: Feministiske perspektiver og demokratiske løsninger”. Hvordan dette ikke handler om å være selvbekreftende i sin tanke om at “vår ideologi er den riktige” og at våre meningsmotstandere “alltid tar feil”, fatter jeg ikke. Noe av interesse er at rektor ved UiO påpeker at professorer står fritt til å selv forme forskningen og undervisningen sin, og jeg mener på ingen måte at det er feil, men det jeg ønsker å belyse er at vi da vet årsaken til hvorfor vi er der vi er.

Venstreradikale aktivister har for lengst skjønt det høyresiden først nå begynner å plukke opp, at det å eie institusjonene i et samfunn er mye viktigere enn å stemme på et hvilket som helst parti. Det som har skjedd de siste førti årene handler ikke om fakta, oppriktighet, søken etter sannferd eller å være et godt menneske - det handler om makt. Det handler om å besitte evnen til å definere hva som er rett og galt, og å kunne tre nedover hodene på resten av befolkningen disse “vedtatte sannheter”.

Selvfølgelig er det ikke slik at det kun er høyresiden som driver med feilinformasjon, men det er den konklusjonen du får, når du i ditt hode tenker at alt innen din ideologi er rett og dermed må alt som er “faktasjekket” og stemplet av nevnte sjekkere som usant, være feilinformasjon. Det hele blir det som kalles en “circle-jerk”. Faktasjekker-aktivistene “sjekker” fakta, finner at de er feil, og akademia-aktivistene bruker denne “faktasjekken” til å påpeke: “Se disse høyreekstreme på internett sprer feilinformasjon!”.