I Spania ligger det nå klart et lovforslag om at foreldre som ikke støtter barn i deres kjønnskorrigerende behandling kan få bøter, havne i fengsel eller i verste fall miste barna. Dette gjelder ikke bare foreldre, selv lærere eller helsepersonell som motsetter seg barns kjønnsbytte står i fare for fengselsstraffer og skyhøye bøter, samt å miste retten til å jobbe med barn.
Bare ordet «kjønnskorrigering» i seg selv er dystopisk. Det betyr altså at det å være født i feil kropp, noe man opplever som en psykisk tilstand, er noe som i det hele tatt kan korrigeres, da gjennom «kjønnsbekreftende kirurgi» og hormonbehandling.
Rent prinsipielt er jeg i mot denne «kjønnskorrigeringen», rett og slett fordi det ikke er mulig å korrigere det kjønnet du er født som. Du kan late som om du er av det andre kjønn, ved å bare identifisere deg som det, gå på hormonbehandling eller faktisk operere deg, men du er fortsatt ikke noe annet. Dette betyr ikke at du ikke kan være av den oppfatning, eller at du kan lide av kjønnsdysfori - som det nå da kan bli ulovlig for foreldre i Spania å gi barna sine behandling for.
Argumentet til de som er for at barn skal få hormonbehandling og senere «kjønnsbekreftende operasjon» er at dersom barna ikke får den hormonelle behandlingen i tide, vil ikke resten av behandlingen være like bra som om de hadde fått det. Videre peker de også til at barn og unge med kjønnsdysfori - om det er det de egentlig har, noe jeg mener kan diskuteres - bør få kjønnsbekreftende behandling, fordi transpersoner i langt større grad lider av suicidale tanker og lignende depressive lidelser.
Det de helst ikke ønsker å diskutere er at selv om transpersoner (de med kjønnsdysfori) får behandling og operasjon, så er de fortsatt overrepresentert i statistikker over psykisk helse, og de vil helst ikke prate om de som faktisk søker etter på gå tilbake på de valgene de har tatt.
Transmiljøet har jeg ingen ting imot, ei heller de som faktisk er transpersoner. Det jeg har noe sterkt imot er hvordan det har blitt politisert i den grad av at om du er mot vår sekt-aktige ideologi, så står du i fare for å miste barna dine. Det er dit vi kommer til å havne.
Det som er så interessant er at når du snakker med de som faktisk har barn eller akkurat har fått barn, så merker du at det at deres eget barn skulle skifte kjønn er noe de ikke kan akseptere. Hvorfor det? Er de slemme mennesker som kun tenker på seg selv? Hvorfor klarer de ikke å sette barnet og dets følelser først og ikke sine egne behov?
Kan det ha noe med at barn tenker de er Superman i det ene øyeblikket og spør om de kan få is til frokost i det andre? Kan det ha noe med at foreldre - de fleste iallfall - fint kan støtte at andre tar slike valg, men at de skjønner at deres egne barn ikke er tilstrekkelig kognitivt utviklet til å ta dem?
Lovforslaget åpner for opptil to års fengsel og bøter på titusener av euro for dem som ikke støtter barnas kjønnsbytte. Man kan også bli fratatt foreldreretten eller muligheten til å jobbe med barn i opptil fem år. Det gjelder selv om man har til hensikt å beskytte den mindreårige og unngå irreversibel medisinsk overgang uten skikkelig psykologisk støtte, ifølge TEC.
Lovforslaget har ikke gått igjennom i Spania ennå, men det skal vi ikke se bort ifra at det gjør. Gjør det det, er det definitivt en presedens for resten av Europa. En dystopisk verden der ideologi og barns «følelser» settes foran foreldres rett over barna og sunn fornuft. For hvem er det som eier barna dine egentlig?
Kommenter gjerne her, så tar jeg det med i neste sending 🙏🎉