Hverdagsterror for ungdommer: Myndighetene har sviktet
Samfunnskontrakten rakner, mens ønsket om borgervern vokser.
Mandag 8. juni kl. 20-ish sender vi episode #131 av Ytringsforum live. Denne uka handler dagens hovedsak om når staten ikke beskytter borgerne sine. Hva kan vi forvente at skjer da? Tusen hjertelig takk til alle som støtter via Vipps, og ikke minst betalende medlemmer av nettsiden. Denne uka sier jeg en spesiell takk til: Vegard, Brede, Siv-Hege, Alexander, Åge, Grete, Terje og Andreas! Som dere vet så kom episoden med Silje Schevig nettopp ut, og neste uke er det opptak med Espen Teigen på tirsdag.
For de som er betalende medlemmer av Ytringsforum så kommer den episoden ut samme dag, for alle andre så kommer episoden på fredag. Vi ses live i chatten på mandag!
HOVEDSAK: Myndighetene har i flere tiår sviktet ungdom utsatt for gjengvold
Søttende mai i Bergen blir en blåruss blir brutalt angrepet av fire jevnaldrende. Han blir slått ned, trampet mot hodet mens han ligger sammenkrøpet med hendene foran ansiktet. En potensielt livstruende voldhandling mot en etnisk norsk ungdom hvor gjerningsmennene alle er av ikke-vestlig opphav. I riksmediene er det lenge stille, og ingen politikere våger å ta i saken.
Hvis vi sammenligner med Hamse Ali, som diktet opp et rasistisk angrep i Nygårdsparken, ser vi at vi lever i et forskjellsbasert samfunn. For Hamse ble det fakkeltog og innsamlingsaksjon. Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) fordømte de fiktive handlingene på det sterkeste. Da det viste seg at Ali bare hadde trynet på el-sparkesykkel og løy om det, ble han frikjent med «falske minner» som forklaring.
Pål-Henrik Hagen i Subjekt skriver: «Rasistiske tanker anses som en nært ultimat ondskap, mens blind, dum vold virker å anses som en uheldig bagatell». Han beskriver en hverdagsterror med ungdom som må bytte skole fordi voldsutøverne har «krav på» plass i klasserommet. Foreldre som flytter med barna sine fra voldstyngede bydeler, og ofre med PTSD som må gå på eggeskall for ikke å bli anklaget for rasisme når de beskriver hvem som angrep dem.
Og når Frps Jon Helgheim postet et stillbilde av volden for å dokumentere den, ble han anklaget for rasisme, ikke ungdommene som utøvde vold. At tenåringene kunne identifiseres, ble fremstilt som verre enn at en russ ble trampet i hodet.
Advarselen til Pål-Henrik Hagen, er at et samfunn der innvandrer-klassen er beskyttet, med rasisme-kortet, og hvor frustrasjonen blant den etniske befolkningen øker, naturligvis vil få følger. Statens voldsmonopol fordrer at det tar vare på innbyggerne, men når den ikke fullfører sitt mandat, og det vi hører er at etablissementet bruker argumenter om oppvekstvilkår, utenforskap og klasse, så står vi i fare for et sterkere ønske om og gjennomføring av borgervern og vigilante justis.
«Folk har bedre råd enn de tror»
Mens prisveksten har spist lønnsøkningene og renten har bitt, sier Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen til E24 at nordmenn egentlig har fått bedre råd. Lønningene har økt, barnehageprisene har gått ned, sier han. Vi lever ikke i en dyrtid, ifølge SSB, og Rema-Reitan hevder at maten vår ikke er dyr.
Det går fint an å bruke store ord for å konstruere virkeligheten på slikt vis at man gir inntrykket av at alt går økonomisk bedre. Klart Norge AS, går bra, og det er lønnsøking for mange, men det betyr ikke at den reelle økonomiske virkeligheten for de fleste er bedre. Dette er et klassisk eksempel på å skape et totalbilde, uten å gå i dybden på lønnsutviklingen i de ulike bransene. Det er også et eksempel på en elite som forklarer deg hvordan din opplevde virkelighet er feil.
Klima: «Verste fall»-scenarioet legges i skuffen
Cicero-forsker Bjørn Samset sier til NRK at RCP 8,5, «business as usual»-scenarioet med 4,5–5 graders oppvarming, ikke lenger er sannsynlig. I 15 år har det blitt banket inn som en truende realitet, men nå sier forskerne at «det tror ingen på lenger». I artikkelen blir det argumentert at klimaforskere har hatt mange ulike scenario, og at det som FNs klimapanel har valgt ut, er nettopp dette «business as usual»-scenarioet. Det gir oss en vinkling om at det har vært mange ulike tanker, og at det har vært en åpen dialog om at dette scenarioet ikke nødvendigvis er riktig.
På ingen måte overhodet stemmer det. Alle som leser nyheter, vet at dette også kalte «skremsels-scenarioet» er noe vi har lest om dag inn og ut. I tillegg har så å si alt av medierapportering når det gjelder klima forhold seg til FNs modell, og ikke minst, så har de færreste vært ærlige om at modellen (og forsåvidt alle andre modeller) bygger på vill gjetning.
Argumentet om endringen av scenarioet bygger på at grønn teknologi har kommet veldig godt i gang, og at de nye predikasjonene viser en ny trend i både pris på fornybar energi og nye trender i utslipp. Men er det egentlig det? Og hvorfor blir ikke nyansene som vi ser nå like store nyheter som skremselspropagadaen var? Kan vi forvente jevne eller lavere avgifter på fossilt drivstoff eller vil bare prisene fortsette å øke?
Den norske elitens EU-kupp
Janne Haaland Matlary, professor ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har i en DN-kronikk foreslått at Norge kan meldes inn i EU uten folkeavstemning. Fordi saken er for «kompleks» for vanlige folk, burde politikerne ta grep og gjennomføre innmelding i unionen. Åpenbart er de fleste nordmenn, iallfall de som er på Nei-siden, for dumme til å forstå hvor viktig et EU-medlemsskap er.
Det norske folk har sagt nei til EU to ganger. Uavhengig av det, har partiene på Stortinget snikinnmeldt oss via EØS-avtalen, hvor propagandaen nå bærer mot at avtalen er dårlig ettersom EU melder om flere sanksjoner mot Norge, og dermed burde vi melde oss inn. Selv om argumentene til Ja-siden er ulogiske, og bygger på en underdanighet overfor EU, så handler det i praksis om å skape et inntrykk av isolasjon. Dersom Norge holder seg utenfor et EU-medlemsskap, vil det også bety at vi er en enstøing i verden, som holdes utenfor det gode selskap.
Uthulingen av grunnloven og den norske suvereniteten, og egenbestemmelsen over ressurser, lover og regler, er konsekvensene av snikinnføringen, og ikke minst vil være det om vi blir fullverdig medlem. Det ironiske er at politikerne og akademiske eliter som Matlary, ikke innser at tvang kun går så langt. Til syvende og sist må et sånt inngripen i nasjonens selvbestemmesle føre til misnøye blant befolkningen. Men sentralisering av makt og beslutninger er ikke bare en europeisk agenda, det er en global agenda. Så Matlary går inn i globalistenes rekker her, og føyer seg etter dem.
Pride-fritak i skolen
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) avviser at elever har rett til fritak fra pride-aktiviteter. Samtidig sier Utdanningsdirektoratet at det kan gis fritak. Nordtun sier hun er «lei av debatten». Interessant nok har mye av Pride-debatten vinklet seg rundt kristne foreldre, som ikke vil at barna skal utsettes for en løst sammensatt ideologi som pride har blitt. Men debatten om muslimske foreldre, og deres rett til eventuelt fritak til pride-markeringer eller andre religiøse aktiviteter, snakkes det lite om.
Mener Nordtun at muslimske foreldre ikke har rett til fritak fra pride-aktiviteter? Betyr det også at de ikke har rett til fritak fra julegudstjeneste, eller er det en forskjell her? Hva er det som gjør at tvang er riktig, med tanke på noe som åpenbart er en ideologisk retning i hva som er rett og galt?
Det merkelige her er også at pride, som en ideologi, fremstilles som noe som er nødvendig for å representere mangfolk. Men hva er pride? Personlig så ville jeg sagt at jeg ikke hadde hatt noe problem med å ha en markering for homofile og lesbiske, men å lenke det sammen med at surrogati er riktig, prostitusjon burde legaliseres og barn bør få hormonmedisiner tidligst mulig, er veldig merkelig. Her er det alt eller ingen ting.
I tillegg til det, kan vi stille spørsmål ved selve flaggingen. Hvorfor er det riktig å flagge for pride? Hva er det som gjør at pride-bevegelsen er så viktig, at de trenger en egen flagg-markering? Det er også merkelig hvordan hele pride-bevegelsen fremstiller seg selv som ofre for kulturen rundt dem. Akkurat som om det er en reell trussel, mot det å være homofil eller transperson.
De aller fleste har ikke noe problem hverken med homofile eller transpersoner. Det de fleste reagerer på, muslimer og kristne inkludert, er at barn skal lære noe på skolen som helt åpenbart ikke stemmer overens med virkeligheten. Hvis skolen skal basere seg på en faktabasert virkelighet, som speiler det som faktisk skjer, så skal ikke barn lære at det er helt naturlig å skifte kjønn. Derimot hvis formålet med skolen er å indoktrinere barn, så gir det veldig mening av man lærer dem post-moderne ideologier om hvordan virkeligheten kan kontrueres etter egne ønsker.
Uavhengig av det, så er det merkelig hvordan disse ideologene er så opptatt av tvang. Hvorfor må absolutt alle tvinges inn i dette mangfoldet? Mangfold under tvang høres ikke helt riktig ut, spør du meg.
Frp på historiske 33,3%
Nettavisens junimåling viser at Frp skyter opp til 33,3% og er nesten tre ganger så store som Høyre som ligger på 12,5%. Listhaug sier at «folk ser at Frp har hatt rett», og det tror jeg hun har rett i. I årevis ble Frp-velgere uglesett som åpenbare rasister, nå viser meningsmålingene noe helt annet.
Kanskje ikke så rart, når virkeligheten av feilslått innvandringspolitikk og woke-ideologi smeller i fleisen på folk. Samtidig som sjefsøkonomer hevder at folk ikke forstår hvor godt de har det økonomisk, vinner Frp også på at de ser velgere som sliter med sin månedlige budsjettering.
Men det er ikke bare innvandring og økonomi som fører til en historisk måling for Frp. Generelt har retningen av Norge bevegd seg mot å være en vassalstat for internasjonale formål. Frps fokus på kjerneoppgaver hjemme, som flere ressurser til politiet, gir de den ammunisjonen de trenger for å hente inn folk. Ønske om borgervern, utilfredshet med at mobbere regjerer skolene, dårligere helsevesen tross høyere skatter; alle disse tingene fører til at mange ser en annen vei.
Med det sagt er det viktig å huske på at selv Frp er et sosialistparti, selv om de kanskje fremstiller seg som noe annet. Personlig så ser jeg fordelene ved en del av sakene de fremmer, men mener det er søkt å tro at vi kommer til å se noen reell endring - annet enn kanskje noe bedre økonomi og strengere innvandring.