Journalister som aktivister
Pride, klima, bistand og EU er noen av temaene for episode 133 av Ytringsforum.
Mandag 15. juni er sender vi live igjen klokka 20-ish på YouTube, Facebook, X, TikTok og Twitch. Det blir en knallgod sending, og sakene vi skal diskutere finner du nedenfor. En spesiell takk til Olav, Anita, Karen, Hege, Rino og Per Christian, som har støtta oss på Vippsnummer 85 90 49, denne uka!
Ytringsforum har fått butikk! Ja, på https://ytringsforum.shop kan du kjøpe t-skjorter, gensere og kopper, med motiver som er inspirert av podcasten. Vi ses live på mandag - husk også at vi har en Discord som er et gøyalt fellesskap for å diskutere nyheter og politikk!
Journalister vet best
En ny rapport fra Fritt Ord slår fast at 56 prosent av nordmenn tror journalister lar seg styre av egne politiske meninger, og 68 prosent mener at det å mene noe upopulært fort stempler deg som et dårlig menneske. Det hjelper heller ikke at Medieundersøkelsen 2026 viser at 70 prosent av journalister stemmer Ap, SV, Rødt eller MDG, altså lener de fleste i media seg tungt mot den rødgrønne siden. FrP, som nå ligger på 33,3% på meningsmålingene, er representert av fem prosent i journaliststanden. Utenriksjournalist Fredrik Græsvik mente nylig på X at «folkedypet burde stemme mer i takt med journalister». Benjamin Bringsås fra iNyheter kaller det en offentlig slagside, hvor journalister aktivt velger ut hva som er viktig og uviktig, ekstremt eller normalt, og rett og galt. Fritt Ord kaller det en blindsone, mens Græsvik kaller det kompetanse. Hvem vet egentlig best?
Pride: kritikk fra innsiden
Kasper Andersen, transmann og pride-tilhenger, kommer med sterk kritikk til hva pride har utviklet seg til å bli. Han er lei av at pride har blitt degenerert til seksualiserte parader med barnefamilier på sidelinjen, og mener at en hel måneds kampanje - i motsetning til en dag for markering - skaper metthet og irritasjon, heller enn aksept. «Jeg har begynt å skjemmes over det pride har utviklet seg til å bli,» skriver han, og ber bevegelsen finne tilbake til røttene: likeverd, trygghet, respekt. Teksten er en replikk til en kronikk som oppfordret foreldre til å «slappe av» i møte med seksuelt innhold i paraden, blant annet gag-balls. Det er noe symptomatisk at det skal en transmann til for å kunne si det høyt uten å bli fullstendig avskrevet, samtidig er det kanskje det som må til før flere i bevegelsen åpner ørene? Nylig har det også blitt dannet en organisasjon for lesbiske, homofile og bifile, som akkurat jobber med dette temaet, nemlig å ta tilbake hele intensjonen med pride.
Vil du ha klimadiktatur?
En dansk journalist, Mollie Nørregaard Fenger, publiserte nylig i Politiken et innlegg der hun åpent ber om et «klimadiktatur», med ønske om strengere statlig regulering av privat forbruk. Nå skal gulrot byttes med pisk, så frivilligheten går ut, tvangen må inn. Hun presiserte at hun «selvfølgelig ikke mener soldater i gatene», men Ove Bengt Berg hos Derimot.no er ikke overbevist. Han ser et mønster der klimaagendaen brukes som unnskyldning for å bygge ned individuelle friheter, og peker på at Paris-avtalen etter USA trakk seg bare dekker 15 prosent av globale utslipp. Uansett hva du mener om klimaet så er spørsmålet hvem som skal ha makt til å tvinge deg til å leve på en bestemt måte, og om de i det hele tatt burde ha denne makten. Interessant nok er en god del der ute betatt av tanken på å senke levestandarden til de fleste nordmenn ned til et u-landsnivå. Stadig vekk ser vi kommentarer eller artiker, om hvordan utslipp nå ned, sammen med forbruk. Følgene av dette er enkle. Klimakrisen vil føre til at en liten politisk, byråkratisk, kulturell og oligarkisk elite vil overleve alle klimaskatter og avgifter. De vil ikke trenge å endre levestandarden noe nevneverdig, men vi derimot, vi vil kjenne dette på kroppen.
EU og kunsten å definere hvem som sprer feilinformasjon
Agnes Lenz Mathiasen fra Europabevegelsen skriver i Nationen at vi «fratar folk muligheten til å gjøre rasjonelle valg» ved å la EU-kritisk feilinformasjon leve i kommentarfeltene. Bare to av ti unge nordmenn kjenner EU og EØS godt. Problemet er selvsagt reelt, men det er verdt å merke seg hvem som definerer hva som er «feilinformasjon» og hva som er legitim EU-skepsis og ikke minst kritikk. Mathiasen jobber i Europabevegelsen. Det er litt som om Norad skulle vurdere hva som er legitim bistandskritikk, noe vi kommer til i sendinga, men det åpenbare her er at noen som er veldig for et EU-medlemskap, vil stemple motparten som propagandister. Interessant nok veksles begreper som medlemskap, avtale og samarbeid. Hva betyr egentlig det? Når blir en avtale et bindende samarbeid, og hva legges i ordet samarbeid? EU-tilhengerne kommer selv med feilinformasjon og vage uttrykk om hva et EU-medlemskap vil innebære og hva EU egentlig er. Jeg er faktisk ikke sikker på om de selv vet hva EU er. Inntrykket man får er at de er ideologer, som er fast bestemt på å sentralisere makten over naturressurser og lovgivning nede i Brussel. Men det er vel bare feilinformasjon det og.
Bistand uten kontroll
Et innlegg i DN, signert Sven Arild Andersen med flere, forteller at de gjentatte ganger har forsøkt å engasjere Utenriksdepartementet og Norad til å ta i bruk realtidsovervåkning av finansielle transaksjoner. Dette er det samme verktøyet banker og børser bruker for å oppdage korrupsjon. UD og Norad har takket nei, mistenkelig nok. Norsk bistand er blant verdens største per innbygger, og kontrollsystemene er blant de mest primitive. Faktumet blir, som det hevdes i DN-artikkelen, at myndighetene ikke ønsker kontroll over bistandsmidler. Hadde de faktisk ønsket en god oversikt over hva midlene går til, så hadde de brukt realtidsovervåking. UD og Norad ønsker ikke transparens, fordi det er noe som står i veien. Enten er det at de bruker bistandsmidler som soft power, eller så er det at et sliks realtidssystem hadde ført til at folk fikk innsikt i hvor korrupt hele bistandsindustrien egentlig er. Etter avsløringene med Terje Rød-Larsen, overrasker det meg ikke om UD og Norad sender våre skattepenger til prosjekter de vet ikke har rent mel i posen, og det er det som er hele poenget.
FrP vil kutte i bistand og halvere matmomsen
Fremskrittspartiet la denne uken frem sitt alternative statsbudsjettet. Matmoms halveres fra 1. september, CO₂-avgiften halveres, og bompengene kuttes med 1,3 milliarder. Det finansieres blant annet med 3,5 milliarder i kutt til bistand og 4,7 milliarder i kutt til klima- og energitiltak. Hans Andreas Limi sier det er «viktigere å la folk beholde mer av egne penger enn å bruke stadig mer på byråkrati, bistand og symbolske klimatiltak.» Partiet har et oppsving i meningsmålingene, og dette alternative statsbudsjettet, samlet med FrPs holdninger til kriminalitet og innvandring, vil nok videre gi positive ringvirkninger på velgere. Med det sagt, så er det viktig å poengtere at FrP er et sosialistparti, og pengene må komme fra et sted. Spesielt når de mener at de skal styrke sykehusøkonomi og eldreomsorg, og gi mer penger til politi og beredskap. Ja, de mener at de skal kutte her og der, men vil det bli nok?