Konspirasjonsteoretikerne hadde rett - igjen

Det sies at resten av verden er seks måneder bak aluminiumsfoilehatt-gjengen - denne gangen var det seks år.

I denne episoden tar vi temperaturen på folkestyret, ikke som en abstrakt politisk idé, men som noe som skjer, eller ikke skjer, i hverdagen til vanlige mennesker. Vi er live på søndags formiddag, rundt klokka 12.00. Tusen hjertelig takk til alle som er medlemmer av nettsiden eller som har støttet oss på Vippsnummer 85 90 49. Ønsker dere alle sammen en fortreffelig sommerferie!

HOVEDSAK: Gabbard åpner arkivene og Fauci er i trøbbel

På sin aller siste dag som direktør for amerikansk nasjonal etterretning, offentliggjorde Tulsi Gabbard dokumenter som anklager Anthony Fauci for å ha kanalisert amerikanske skattepenger til gain-of-function-forskning ved Wuhan-laboratoriet i Kina, og for å ha løyet om det for Kongressen.

Under koronaperioden var det en god del av oss med aluminiumsfoliehatt på hodet som var overbevist over at virusets opprinnelse kom fra et forskningslaboratorie i Wuhan, og at det var et resultat av så kalt gain-of-function-forskning og ikke av naturlig opprinnelse.

I samme periode ble folk som mente dette sensurert på internett, bannet fra sosiale medier og uthengt som konspirasjonsteoretikere. Selv leger som hevdet at virusets påvirkning ikke var stort annerledes enn influensa ble stemplet som kvakksalvere.

Sannheten er at noen førte oss bak lyset, uavhengig av hva du måtte mene om mRNA-behandlingen, som er sin egen historie. Men i denne historien er det noe underliggende viktig, nemlig funksjonen til hovedstrømsmedia og sosiale medier.

Mediene og tech-selskapene hadde en avgjørende rolle i å overbevise folkedypet om opprinnelsen til viruset, effekten av mRNA-behandlingen og det generelle narrativet rundt håndteringen av situasjonen. Funksjonen handlet om narrativ-styring, og å skape en panikk blant befolkningen som gir myndighetene enda større fullmakter til å gjøre slik de vil.

Personlig er jeg engstelig for at vi skal få en ny runde, innen de neste ti årene, hvor tvangsvaksinering blir den nye normalen. Jeg er redd for at sannheten om koronaviruset vil være glemt, og at staten og overnasjonale organisasjoner har såpass stor kontroll over internett, at dissidens på nett vil være umulig.

En av fire elever er demokratisk frakoblet

Rapporten «Demokomp» viser at 25 prosent av norske VG2-elever er så lite engasjert at forskerne beskriver dem som «demokratisk frakoblet». Forskerne bak rapporten mener at nedgangen blant elever er farlig, fordi færre er rustet mot trusler mot demokratiet.

Hva disse truslene er, er ikke godt å si, for det får vi ikke særlig innsikt i. Med det sagt er kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) på banen og mener løsningen er satsning på fysiske bøker og skolebibliotek. Les det en gang til og kom tilbake til meg.

Mindre skjerm og flere bøker i skolen er topp det, det er bare at den vedtatte politikken fra våre politikere de siste årene har vært mer digitalisering av skolen. Ikke gir de skolene nok penger til å kjøpe bøker i alle fag, og nå vil de altså ta bort verktøyene de har gitt elevene … fordi de skal bli bedre kjent med demokratiske prinsipper? Forstå det den som kan.

69 prosent av nordmenn mener ord er like ille som slag

En ny undersøkelse fra Fritt ord og Institutt for samfunnsforskning viser at nesten sju av ti nordmenn mener hatefulle ytringer gjør like mye skade som fysisk vold.

I denne artikkelen hos Subjekt beskriver Mazyar Keshvari hvordan samfunnet har strukturert seg rundt at mennesker skal beskyttes fra alle former for krenkelser. Når vonde ord blir synonymt med vold, ender vi opp med et samfunn der det offentlige ordskiftet er ekstremt restriktivt.

Når vi slutter å skille mellom ord og handlinger, begynner vi å bygge et rettsystem der ubehag kan kriminaliseres. Det er ikke vern av svake grupper, eller rettferdighet for de forsmådde. Det er et verktøy for den som til enhver tid definerer hva som er «hatefullt», som kan sensurere, bøtelegge eller fengsle den som kritiseres deres tro, politiske retning, ideologi eller livssyn.

Tving de eldre til å selge hjemmene sine

Det er så urettferdig at eldre mennesker bor i store hjem, at vi bør skatte dem ekstra mye fordi de yngre ikke har råd til bolig, og hvis du er over 60 år og har flere soverom enn du trenger, så da burde du bare gi opp boligen din til den yngre generasjonen.

Det er en urett skriver «økonom» Ole Kvadsheim i Stavanger Aftenblad, og stiller spørsmålet om hvorfor de eldre bor i de største husene, mens de unge ikke har råd til å stifte familie? Kanskje denne «økonomen» burde kikke vekk fra de eldre, og mer mot politikerne som faktisk styrer økonomien.

Det er dyrt å kjøpe bolig hvis du krever å bo i byen, og ikke minst hvis du er alene om det. Hvis du tåler å flytte til et mindre sted, får du en svært god bolig til tre millioner. Men de færreste snakker om det. Hvis du vil faktisk ha billigere boliger i både bygd og by, så må du se på årsakene til kostnaden på boligene.

Det hjelper ikke å tvinge eldre mennesker til å betale mer skatt, det som hjelper er å se på hvilke skatter, avgifter og ikke minst reguleringer, som fører til høye materialpriser og ikke minst økte kostnader for byggebransjen.

Det er rett og slett latterlig, at en person som kaller seg økonom, skal argumentere for å stjele enda mer av pengene til mennesker som har jobbet og betalt skatt hele livet. Problemene vi står overfor er skapt av inflasjon og en villet politikk, så løsningen ikke mer tvang, den er mer frihet.

EU uten folkeavstemning — elitenes våte drøm, folkets mareritt

Professor Janne Haaland Matlary hevder det haster å melde Norge inn i EU, og antyder at Stortinget kan gjøre det uten folkeavstemning. Journalist Fredrik Græsvik nikker anerkjennende og forteller oss at dette er en avgjørelse «folkedypet» ikke kan da. Politikerne våre er «eksperter» på området, og som Matlary hevder så er EU for komplekst å forstå for den meninge mann i gata.

Men hvis det er for komplekst å forstå, er det da bra? Er et system som er for kompleks nyttig og sunt? Jeg vil hevde at det ikke er for komplekst å forstå at en union som ønsker bakdører i krypterte meldingstjenester og er sykelig opptatt av kontroll over naturressurser og nasjoners suverenitet, ikke er bra for oss. Men det er bare meg.

Glenn-Rudi Skjønberg skriver i ABC Nyheter at dette ikke bare er politisk selvmord, det er et brudd på en grunnleggende forventning i det norske folk om at avgjørelser av denne typen avgjøres av folket selv. Vi har hatt to folkeavstemninger om EU. Folket sa nei begge ganger. Nå sitter ekspertene og snakker om at de egentlig vet bedre. Det er ikke demokrati. Det er styring. Og det er akkurat den slags arroganse som driver folk bort fra politikken og øker forakten for politikere.

Medienes tillitskrise

En ny kommentar fra iNyheter setter ord på noe som tre ferske medieundersøkelser nå dokumenterer: Norske journalister stemmer over 70 prosent rødgrønt, mens bare halvparten av befolkningen sier de stoler på nyhetene, og fire av ti unngår dem aktivt. Fritt Ord-rapporten viser at et flertall mener journalister lar seg farge av egne meninger, og at nesten ingen fra den systemkritiske høyresiden finnes i redaksjonene. Blant unge menn under 30 mener hele 50 prosent at alternative medier og podkaster gir dem informasjon de ikke får i etablerte kanaler.

Benjamin Bringsås argumenterer for at mediemistillit ikke primært handler om «polarisering» eller «lav medieforståelse», slik mediene selv gjerne forklarer det. Det handler om at folk opplever at nyhetene ikke speiler deres virkelighet. Og når NRK og Schibsted snakker om et «felles virkelighetsbilde», hører ikke folk et demokratisk ideal, de hører en elite som vil at folk skal slutte å tvile.