Narrativet om EØS-avtalen bryter sammen

EØS-avtalten skal gi oss likeverdig innpass til det europeiske markedet, men nå ønsker EU "beskyttelsestoll" på ferrolegeringer - noe som kan ramme Norge.

Vi har hatt folkeavstemning, om hvorvidt Norge burde være medlem av den Europeiske unionen to ganger, og begge gangene stemte det norske folk nei. Selv om det var klart at det norske folk ikke ønsket å være en del av unionen, så signerte Gro Harlem Brundtland under på EØS-avtalen (på Korfu), som de facto ville si at Norge da ble en del av det europeiske prosjektet. Argumentet var på den tiden, og er fortsatt, at Norge er helt avhengig av EØS-avtalen, for å få tilgang til det europeiske markedet - foruten ville vi ha vært fattiglus og europeerne ville rett og slett ikke handlet med oss. Inntrykket hvermansen får, fra redaktørstyrte medier og globalist-orienterte politikere, er at EØS-avtalen er til fordel for oss, og at den er gjensidig, slik at vi også kan påvirke forholdet vårt til EU.

Narrativet om EØS-avtalen

Narrativet er altså at EØS-avtalen er så gunstig for Norge at den rett og slett ikke er noe vi kan kvitte oss med. Det interessante er at iboende i samme narrativ ligger ideen om at avtalen ikke er nok, og at for at vi virkelig skal kunne påvirke avgjørelsene som tas i Brussel, så må vi bli fullverdige medlemmer av EU. Man kan jo lure på hvorfor? Er ikke avtalen så bra da? Hvordan kan avtalen være så bra som vi skal få inntrykk av, men så er det så pressende å bli medlem?

Sannheten om forholdet vårt til den Europeiske unionen er ikke så rosenrød som politikerene og deres medielakeier vil ha det til. Vi skal tro at unionen er som en god venn, som ikke ønsker annet enn gjensidig samarbeid, og at dette vennskapet ikke bare er viktig for Norges økonomiske vekst men også trygghet. Den virkelige sannheten er at unionen oppfører seg som en mafia-boss som truer med sanksjoner når land ikke innfører lover og reguleringer innen det de vil kalle en rimelig tid, som for eksempel når EU truer Norge med sanksjoner dersom vi ikke innfører deres energipakker.

EØS-narrativet bryter sammen

Så hele poenget med EØS-avtalen, er som politikerene selv sier, å sikre oss tilgang til det europeiske markedet, slik at norske bedrifter fritt kan handle med europeiske land og aktører, sant? Men det er løgn, det er ikke det avtalen sørger for. Tvert imot, så vil nå EU sette i gang “beskyttelsestoll” på ferrolegeringer, som blant annet brukes i stålproduksjon, rett og slett fordi det fører til skade for industrien innad i EU. Angivelig sitter nå Jens Stoltenberg og forsøker å unngå det hele, men hva er poenget med en handelsavtale, hvis de skal traffe oss for å selge til dem? Stoltenberg sier at målet hans er å forhindre at EUs tiltak rammer Norge, og han sier videre:

– Vi har sagt klart fra at vi mener at Norge ikke skal omfattes av eventuelle beskyttelsestiltak på ferrolegeringer. Spesielt viktig er det å unngå toll eller kvoter på norsk eksport.

Hvorfor aksepterer vi en avtale som er så lite gjensidig? Vi betaler milliarder av kroner i året, til EU, for å få adgang til markedet deres. I korte ord, så er vi med på å subsidiere deler av det feilende europeiske prosjektet, men de vil allikevel straffe oss med toll, fordi de handler med oss. Videre sier Stoltenberg noe som er innlysende for de som ser sannheten: nettopp at vi ble løyet inn i en EØS-avtale, som lovte oss fri adgang til markedet, men som har brakt med seg uendelig med lover, reguleringer og betingelser.

– Vi mener at EØS-avtalen bør sikre oss likeverdig adgang til det indre markedet. Den vurderingen, både den politiske og juridiske, har vi fremført overfor EU på alle nivåer over lang tid.

“Vi mener”, vi mener hva da? Hele poenget med avtalen var jo adgang til det indre markedet. Eller var det egentlig et annet poeng med avtalen? Nå får de holde tunga rett i munnen her, fordi for meg så virker det som om hele det norske EU-medlemskapsprosjektet synlig begynner å slå sprekker her.

Lenger ned i VG-artikkelen spør journalisten om vi kommer til å gjøre mottiltak, noe Stoltenberg ikke direkte svarer på, men han peker til at målet er å unngå å bli rammet av EU (det høres ut som en person som prøver å unngå å bli slått av samboeren sin), og at vi er en liten økonomi og at mottiltak bare vil forverre situasjonen. Noen som husker en sak ganske nylig der et land ble kritisert for lignende atferd som EU holder på med? Det var ganske hett i nyhetene for å si det sånn, men når EU gjør det så er det helt naturlig og bare en fis i vinden hos avisene.