PST advarer mot terrorforsøk og danske barn får erstatning etter koronavaksine

Vi gjør oss klare for nok en livesending med Ytringsforum, denne gang mandag 3. august.

Velkommen til liveshow mandag 3. august klokka 20-ish. Vi er live på YouTube, Facebook, Twitch, X og TikTok. Denne ukas hovedsak er at ni danske barn har fått erstatning etter skader fra koronavaksinen. Pluss PST som advarer om nytt terrorforsøk, en ordfører som slår alarm om at sosialhjelp lønner seg mer enn jobb, EU-motstanden som nær har doblet seg, og Statkraft som fyrer av norske kraftmilliarder i Peru og Brasil.

Tusen takk til de som den siste uka har støttet oss på Vippsnummer 85 90 49! Det er: Hans Kristian, Sigurd, Jørgen, Reidar, Tørres, Geir Magne, Thomas André, Øyvind, Tom R., Shahid (spesielt takk til deg kompis), Per Egil, Christine, Stian, Annie, Robin, Odd Egil og Georg. Én ting er all finansiell støtte, men jeg blir også litt rørt av at vi begynner å bli så mange som bryr oss om dette arbeidet. Så takk!

Ni danske barn får millionerstatning etter koronavaksinen

Ni danske barn har fått til sammen 3,2 millioner danske kroner i erstatning, drøyt 500.000 norske kroner per barn, etter alvorlige bivirkninger av koronavaksinen: kronisk elveblest, betennelse i hjerteposen og hjertemuskelen, betennelse i sentralnervesystemet og den autoimmune Mog-sykdommen. Og det er bare de som kom gjennom nåløyet, fordi 67 av 78 saker om barnevaksineskader er avslått av den danske Patienterstatningen. Barn ble knapt alvorlig syke av covid-19, men ble vaksinert for å beskytte voksne rundt seg. Nå sitter barna med varige skader, mens ingen av dem som anbefalte vaksinen i 2021 har måttet svare for det. Dette er ikke en konspirasjonsteori fra et anonymt Facebook-innlegg, men er offentlig dansk statistikk. Det er også en kriminelt lav erstatningssum. 500.000 kroner for å fått ødelagt livet, av en vaksine som var «safe and effective».

PST: 40–60 prosent sjanse for nytt terrorforsøk i Norge

Tre dager etter at en 21 år gammel mann skal ha drept en kvinne og skadet 29 andre under Berlins pride-feiring, sier PST til Subjekt at det er «mulig», altså 40 til 60 prosent sannsynlig, at ekstreme islamister eller høyreekstremister vil forsøke terrorangrep i Norge i 2026. Skeive inngår i fiendebildet til begge grupper, ifølge PST, og både 22. juli og angrepet under Oslo Pride i 2022 trekkes frem som bevis på at det kan skje her. Samtidig nekter PST å si noe om hvor mange personer som faktisk følges opp for radikalisering, «arbeidsmetoder» er hemmelig, sier de.

Ordfører slår alarm: kan gi 823.200 skattefrie kroner i sosialhjelp, mer enn mange får ut av å jobbe

Fredrikstad-ordfører Arne Sekkelsten (H) roper varsko om at sosialhjelpsutgiftene i kommunen har økt fra 96,9 til 240 millioner kroner siden 2015, 37,6 prosentpoeng over landssnittet. Ifølge lokale Nav-beregninger kan en enslig forsørger med sju hjemmeboende barn sitte igjen med over 823.000 skattefrie kroner i året i sosialhjelp, bostøtte og barnetrygd. Sekkelsten peker på «sekundærtilflytting» av flyktninger som årsak, og stiller det opplagte spørsmålet: hvorfor gå ut i jobb når ytelsene gir mer? Det finnes ikke noe tak på økonomisk nødhjelp, og Nav kan ikke sanksjonere selv om pengene «sløses bort», sier han. Regelverket er laget for en helt annen virkelighet enn den vi har nå, og folk begynner å spørre seg om hvorfor de skal slite og jobbe for andres utnyttelse av systemet.

EU-motstanden nær doblet på ett år

En fersk Ipsos-måling for NHO viser at bare 34 prosent av nordmenn ville stemt ja til EU-medlemskap i dag, mens nei-siden nå leder med 13 prosentpoeng, nesten det dobbelte av for ett år siden. Det som knuser fortellingen om en ungdomsbølge mot EU: blant 18–29-åringer er ja-andelen helt uendret på 42 prosent, det er resten av befolkningen som har snudd. Finnmark er mest kritisk (20 prosent ja), Oslo eneste fylke med ja-overtak. Sp- og Rødt-velgere er mest skeptiske, mens Venstre og Høyre fortsatt har ja-flertall. En trend som bare vokser, uansett hva kommentariatet har trodd.

Statkraft fyrer av norske kraftmilliarder på vindkraft i Peru mens norske strømkunder betaler regningen

Statkraft, det statseide vannkraftselskapet, har akkurat lansert sitt første vindkraftprosjekt i Peru, i tillegg til nye sol- og vindsatsinger i Brasil, England og Irland. Nikolai Astrup foreslo i 2024 å splitte selskapet i ett rendyrket norsk vannkraftselskap og ett for «alt mulig annet» som kunne privatiseres, men et rødgrønt flertall med LO i ryggen valgte å beholde politisk kontroll over hele pakken. Stortingets energikomité ba i fjor selskapet prioritere norske investeringer foran utenlandske. Konsernsjefen snakker om å «redusere kompleksitet», mens nye internasjonale prosjekter fortsetter å komme. Pengene som kunne gått til utbytte, skattelette eller Oljefondet, havner i stedet i peruanske vindturbiner.