Redaktørstyrte medier skal redde demokratiet

Myndighetene står i fare for å miste den narrative kontrollen i samfunnet. Det er derfor de ønsker å sensurere kontranarrative stemmer i sosiale medier.

Myndighetenes narrative kontroll

Myndighetene begynner å miste kontrollen på det vi blir fortalt, selv Gro Harlem Brundtland sa seg enig i det i 2013. Bare tenk litt på det og hva det egentlig innebærer. Det at de i det hele tatt begynner å miste kontrollen, vil si at det er et mål i seg selv, å ha kontroll på hva folk blir fortalt - og at dette er et mål de har nådd inntil en viss tid i Norge. Dette er veldig interessant, fordi i kommentarfeltene virker det til at folk ikke skjønner at selv lille Norge, også har et sterkt behov for å bruke propaganda mot egen befolkning - nettopp for å beholde kontrollen, ikke bare over narrativet, men også kontrollen over befolkningen.

Man kan få inntrykk av at det er en god del der ute, som fatter realiteten av hva det egentlig vil si å drive en stat. Men, dessverre, er den indoktrineringen vi utsettes for allerede fra barnehagen av, så sterk, at de aller fleste ikke evner å se virkeligheten for hva den er. For noen, som meg selv, så brytes indoktrineringen ned etterhvert som man utdanner seg selv og går i dybden på temaer - nettopp som stat og kontroll.

Fordi de aller fleste leser VG, Aftenposten, Dagbladet, NRK eller Morgenbladet, og tenker at når de gjør det, så er de informert, og dermed kan de ta gode valg i sin hverdag. I tillegg til det, så vet de også hva som er sant, nettopp fordi en så prestisjetung institusjon som Aftenposten eller NRK, sa det. Fra barnsben blir vi indoktrinert i barnehagen og skolen med propaganda om hvor bra demokrati er, og at systemet fungerer - til tross for sine feil og mangler. Denne propagandaen fortsetter i voksen alder, når man begynner å konsumere medier.

Det er forståelig at mange tenker, “Jeg kan ikke tro, at Jonas Gahr Støre ville lyve til meg med vilje”, men dessverre så er virkeligheten mye verre enn det. Ikke bare ville tåkefyrsten løyet for deg over en lav sko, det er modus operandi blant politikere - ikke nødvendigvis fordi de har lyst, men fordi de må. Dette kommer rett og slett av den grunn at å drive et land, slik myndigheter må, ofte kommer på bekostning av hva borgerne egentlig ønsker. Upopulære valg som politikere ønsker å ta, ofte ut fra deres egen ideologi (les globalisme og stadig sentralisering av makt), må snikes inn gjennom velvalgte ord og vage forklaringer.

Redaktørstyrte medier skal redde demokratiet

Når Brundtland i 2013, så at staten begynte å miste kontrollen over narrativet folk ble fortalt, så var dette en konsekvens av teknologi - kort sagt, sosiale medier. Forumer har eksistert siden internettets spede begynnelse, men rundt 2013 begynte virkelig diskusjonene på nettet å flyte. Myndighetens vane om å styre narrativet gjennom medier som NRK, ble stadig mindre relevant, og konsekvensen av det var at borgere og “feil”-aktører, stod i fare for å styre diskusjonen i feil retning.

Det er der vi er nå, ja, det er nettopp derfor Arbeiderparti-regjeringen, med resten av dinosaurpolitikerene ønsker å kneble ytringsfriheten på internett. Dette handler hverken om å beskytte barn på internett, eller (gud hjelpe meg vel) beskytte deg fra desinformasjon, som du kan stå i fare for å spre videre på internett som en tuberkulosesyk underdanig neandertaler. Den virkelige årsaken til at myndighetene ønsker denne formen for kontroll over sosiale medier, er nettopp det vi diskuterer her - narrativ kontroll.

For de ønsker seg en situasjon der alle må stole på mediene - og hvor mediene er sannheten. Dette er det mange som faktisk liker, fordi de selv hverken har tid (noe jeg skjønner) eller lyst (noe jeg ikke skjønner) til å være sannhetssøkende. Argumenter på internett går ofte rundt at “Noen må vi jo stole på, hvorfor ikke stole på dem som bestemmer?”, eller “Vi må sette opp en uavhengig sannhetskommisjon, da kan vi stole på fakta og forskning - ikke sant?” Kan vi det? Kan du finne en helt totalt politisk uavhengig kommisjon, som hverken lener den ene eller andre siden på en sak?

Myndighetene vil ha kontroll, fordi sannheten er, at dersom de mister kontrollen over narrativet, så mister de også kontrollen over det kjæreste de har, og det er: kontrollen over deg. Dette er det så mange ikke forstår, de fatter ikke - at det er du som er kontrollert her. “Vi lever i et demokrati”, ja, det gjør vi - men “demokrati” er fint lite annet enn en illusjon av valg - og det er også noe som er svært viktig å ha kontroll over for myndighetene.

Å klandre andre, for egen skyld

Kontranarrativ tankegang, er farlig, ikke for deg og meg, men for dem som ønsker å beholde kontrollen over landet - slik at de kan fortsette sin agenda om å stadig sentralisere alt av avgjørelser og makt, og å sende Norge lenger inn i en globalisert orden som styres av global governance. Denne fremtiden innebærer en helt ny regjeringsform som vi kommer til å se tydelig i årene fremover, nettopp optimalisering av regjering gjennom bruk av kunstig intelligens.

Når du har en agenda som er så på tvers av hva folk forventer eller i det hele tatt ønsker, da er narrativ kontroll mye mer viktig enn noe annet. Dersom du ikke har kontroll på hva befolkningen tenker om visse tema, så står du i fare for å ikke få gjennomført den agendaen du ønsker, eller i verstefall så oppstår en revolusjon, og de ender sjeldent bra for de som regjerer.

Derfor er propaganda viktigere i et demokrati, enn i et diktatur. I diktaturet bøyer du folkets vilje med tvang, i demokratiet bøyer du folkes vilje uten at de vet det selv. Propaganda krever enten at folk frykter et tenkt utfall, som eksempelvis en verdenskrig, eller at folk hater en gruppe mennesker - av og til uten å forstå hvorfor de gjør det. Utfordringen fra myndighetene eller politikerenes perspektiv, er at for å få folk til å tenke eller gjøre som du vil, så må du ofte lyve eller bøye sannheten - og dermed oppstår det en litt kinkig situasjon.

Slike hodeløse nolduser som meg, merker at de lyver, merker at de bevisst forsøker å gjøre nettopp det de ønsker å forhindre oss i å gjøre - å spre mis-, des- eller malinformasjon. Hva skjer, når jeg merker at myndighetene lyver, igjen, og igjen, og igjen? Da blir jeg mistroisk til og mister tilliten til både myndighetene og de redaktørstyrte mediene som lyver.

Spesielt unge menn, viser det seg, har svært lav tillit til de redaktørstyrte mediene. Er dette fordi unge menn er dumme? Er det fordi de ikke skjønner at redaktørene i VG og NRK vil, og vet det beste for dem? Eller er det kanskje det at unge menn stiller seg kritiske til de som gjentatte ganger ønsker å lede dem bak lyset? Simen Velle, gikk ut i mediene og spilte sin rolle. Han forklarte at det han er redd for er at alternative medier skal få for mye makt. Vel, da foreslår jeg Velle, at både du og andre politikere, samt alle redaktørene (utenom Danby Choi), ser dere godt i speilet. Det er nemlig slik at tillit ikke er noe som kan forventes, uten at den bygges opp først.

Men det hele er så klart unge menns feil, det kan jo på ingen måte ha noe med serieløgnere i hverken regjering, elite eller media. Problemet er så klart at tilliten til champagne-eliten er svekket fordi unge menn er for dumme til å forstå at de både leser og sprer desinformasjon, så derfor må vi demonisere dem. Mer åpenbart blir det ikke, at de som regjerer over oss er totalt blåst for all form for selvkritisk tanke.

Ikke tenk, bare konsumer

Silje Schevig, fra podcasten Snakk med Silje, hadde en utrolig god video angående hvordan totalitære regimer ikke tåler refleksjon. Mennesker som reflekterer og tenker over egne og andres handlinger, kan fort komme til konklusjoner som ikke er gunstige for den makten som regjerer. Slik er det også i Norge nå, det er det som skjer - kritiske stemmer blir stemplet som russiske propagandister eller talerør for Kreml, folk tør ikke å si meningene sine om kjønnsbytte for barn i fare for å miste venner, familie eller jobben sin.

Å reflektere over hva jeg selv synes om en hvilken som helst sak, er sunt, og ofte så synes du kanskje det samme som de fleste andre. Men titt og ofte så tar flertallet feil, det har skjedd før - og for noen år tilbake så stod i overfor en situasjon hvor veldig mange tok feil. Dermed kunne det gått mye verre, og dessverre så kommer det nok til å gjøre det og. På grunn av at propaganda ofte belager seg på frykt og hat for den, de eller det andre, så vil vi nok mest sannsynlig havne i en situasjon der myndighetene ser seg nødt til å peke ut en gruppe som det er greit å hate.

Allerede i dag, ser vi det. Ikke tenk, bare konsumer. Ikke tenk på den økende kriminaliteten, bare konsumer. Ikke tenk på at du ikke har råd til bolig, bare konsumer. Ikke tenk på at vi sender milliarder av kroner ut av landet, mens barn sulter i Norge, bare konsumer. Ikke tenk på at de samme politikerene som samstemt valgte å bombe Libya sønder og sammen, den dag i dag, ikke er stilt til ansvar for det, bare konsumer. Vær en konsumer av redaktørstyrte medier, og lev vel, min venn - bare legg deg flat og ikke tenk på de tankene som plager deg.

Men faktumet er at mange vil tenke selv, og ingen totalitære stater varer forevig. De kommer til å klamre seg til makten, de kommer til å herje med oss emosjonelt og selv fysisk om det må til, men det kan rett og slett ikke vare. Det de ikke forstår, er at den menneskelige natur er å være fri. Det sentraliserte fengselet de ønsker å skape rundt oss vil mange av oss alltid ønske å slippe løs fra, ja noen vil kose seg i fengselet - som karen i the Matrix som gir seg over for en god biff - men til syvende og sist så er det å være et fritt menneske, med egne meninger og tanker, helt basis natur for oss; det kan vi ikke slippe unna.